LibreOffice 25.2 Hjelp
Du finn ei fullstendig liste over støtta metateikn og syntaks i ICU Regular Expressions documentation
| Term | Representasjon/bruk | 
|---|---|
| Vilkårleg teikn | Det gjevne teiknet, unnateke viss det er eit metateikn i eit regulært uttrykk. Lista over metateikn kjem like under denne tabellen. | 
| . | Kva bokstav som helst unnateke linjeskift og ny linje. For eksempel vil «k.rt» passa både «kart» og «kort». | 
| ^ | Byrjinga av eit avsnitt eller ei celle. Spesielle objekt som tomme felt eller rammer kopla til ein bokstav i byrjinga av eit avsnitt vert ignorerte. Såleis vil «^Peter» passa med ordet «Peter» berre når det er det første ordet i eit avsnitt. | 
| $ | Slutten av eit avsnitt eller ei celle. Spesielle objekt som tomme felt eller rammer kopla til ein bokstav i byrjinga av eit avsnitt vert ignorerte. Såleis vil «Peter$» passa med ordet «Peter» berre når det er det siste ordet i eit avsnitt. $ åleine svarar til slutten av eit avsnitt. På denne måten er det råd å søkja og byta ut avsnittskiljeteikn. | 
| * | Ingen eller fleire regulære uttrykk som følgjer like etter. For eksempel vil «Ab*c» passa «Ac»,«Abc»,«Abbc»,«Abbbc» og så vidare. | 
| + | Eitt eller fleire regulære uttrykk som er like før. For eksempel vil «AX.+4» finna «AXx4» men ikkje «AX4c». Den lengste moglege strengen i eit avsnitt som passar dette regulære uttrykket i eit avsnitt. Viss avsnittet inneheld strengen «AX 4 AX4», vert heile avsnittet markert. | 
| ? | Ingen eller eitt regulært uttrykk som er like før. For eksempel vil «Teksta?» finna «Tekst» og «Teksta». «x(ab|c)?y» finn «xy», «xaby» og «xcy». | 
| \ | Søket tolkar spesialteiknet etter «\» som eit normalt teikn, ikkje som eit regulært uttrykk (med unntak for «\n», «\t», «\>» og «\<»). For eksempel vil «tre\.» gje treff på «tre.» men ikkje på «treg» eller «trea». | 
| \n | Når det vert skrive inn i tekstboksen , finn du eit linjeskift som vart sett inn med tastekombinasjonen Shift + Enter i Writer eller med Ctrl + Enter i ei Calc-celle. Når du skriv noko i tekstboksen i Writer, vert det sett inn eit avsnittsskifte som kan setjast inn med tasten Enter eller Retur. Det betyr ingenting spesielt i Calc, og vert handsama bokstavleg der. For å endra «ny linje» til avsnittskift, skriv inn «\n» i både og og utfør søk og byt ut. | 
| \t | Eit tabulatorteikn. Kan også brukast i. | 
| \b | Ei ordgrense. For eksempel vil «\bbok» finna «bokmerke» og "bok", men ikkje «lommebok», medan «bok\b" vil finna «lommebok» men ikkje «bokmerke». Denne forma erstattar den forelda, men framleis gyldige, forma «\>» (finn slutten av ordet) og «\<» (finn byrjinga av ordet). | 
| \w | Passar eit teikn i eit ord | 
| \W | Passar i eit teikn i eit ikkje-ord. | 
| ^$ | Finn eit tomt avsnitt. | 
| ^. | Finn det første teiknet i eit avsnitt. | 
| & eller $0 | Legg tekststrengen, som vart funnen med søkjekriteriet i feltet , til uttrykket i feltet når du byter ut. Dersom du for eksempel skriv inn «vindauge» i og «&ramme» i «Byt ut», vert ordet «vindauge» byt ut med «vindaugeramme». Du kan også skriva «&» i feltet for å endra Attributt eller Format på strengen som vert funnen ut frå søkjekriteria. | 
| [...] | Éin enkelt førekomst av eitt av teikna mellom klammeparentesane. For eksempel: «[abc123]» samsvarar med teikna «a», «b», «c», «1», «2» og «3». «[a-e]» samsvarar med enkeltførekomstar av teikna frå og med a til og med e (området må gjevast med teiknet som har det minste Unicode-nummeret først). «[a-eh-x]» samsvarar alle enkeltførekomstar av teikna som er i området «en» gjennom «e» og «h» gjennom «x». | 
| [^...] | Kva enkeltførekomst som helst av teikn, også teikna for tabulator, mellomrom og linjeskift, som ikkje er i lista over teikn som er oppgjeve i medrekna område er tillatne. For eksempel vil «[^ a-SYZ]"» samsvara med alle teikn som ikkje er i det medrekna området «a» til « » eller teikna «y» og «z». | 
| \uXXXX \UXXXXXXXX | Teiknet som er representert av den firesifra heksadesimale koden (XXXX). Teiknet som er representert av den åtte-sifra heksadesimale Unicode-koden (XXXXXXXX). For nokre symbolskrifter kan symbolet (teiknvarianten) som vert vist på skjermen sjå ut til å vera relatert til ein annan Unicode-kode enn det som faktisk vert brukt i skrifttypen. Unicode-kodene kan visast ved å velja eller ved å bruka snarvegen til unicode-konvertering. | 
| \N{UNICODE CHARACTER NAME} | Samsvarar med det namngjevne Unicode-teiknet. Nokre namngjevne Unicodeteikn å merkja seg er SPACE, NO-BREAK SPACE, SOFT HYPHEN, ACUTE ACCENT, CIRCUMFLEX ACCENT, GRAVE ACCENT. Du kan søkja etter namngjevne Unikodeteikn frå . | 
| | | Infix-operatoren avgrensar alternativa. Samsvarar med termen før «|» eller termen etter «|». For eksempel vil «dette|det» samsvara med førekomstar av både «dette» og «det». | 
| {N} | Gjentakingsoperatoren post-fix set eit eksakt tal på førekomstar («N») av det regulære uttrykket som står like framføre. Dette må vera tilstades for å finna samsvar. For eksempel vil «vis{2}» passa med «viss». | 
| {N,M} | Gjentakingsoperatoren post-fix set eit område med førekomstar (minimum «N» til maksimum «M») av det regulære uttrykket som står like framføre og som må vera tilstades for å finna samsvar. For eksempel vil «vis{1,2}» passa med «vis» og «viss». | 
| {N,} | Gjentakingsoperatoren post-fix set eit område med førekomstar (minimum «N» til eit uspesifisert maksimum) av det regulære uttrykket som står like framføre og som må vera tilstades for å finna samsvar. (Det høgaste talet på førekomstar er avgrensa berre av storleiken på dokumentet). For eksempel vil «vis{2}» passa med «vis», «viss» og «visssss». | 
| (...) | Grupperingskonstruksjonen som tener tre føremål. 
 For eksempel vil det regulære uttrykket "(890)xy\1z\1" passa med "890xy890z890". Med det regulære uttrykket "(frukt|var)b" i Finn-boksen, og erstatningsuttrykket '$1ig' i Byt ut-boksen, vert førekomstar av "frukt" og "var" med "fruktig" og "varig". Merk: "b" hindrar "fruktbar" og "varige" frå å passa. | 
| [:alpha:] | Representerer eit alfabetisk teikn. Bruk [:alpha:] for å finna eitt av dei. | 
| \d [:digit:] | Representerer eit desimalsiffer. Bruk [:digit:] for å finna eitt av dei. | 
| [:alnum:] | Står for eit alfanumerisk teikn ([:alpha:] og [:digit:]). | 
| \s [:space:] | Representerer eit mellomromsteikn (men ingen andre blankteikn). | 
| [:print:] | Står for eit teikn som kan skrivast ut. | 
| [:cntrl:] | Står for eit kontrollteikn, eit teikn som ikkje vert skrive ut. | 
| [:lower:] | Står for ein liten bokstav viss Skil store og små bokstavar er valt under Innstillingar. | 
| [:upper:] | Står for ein liten bokstav viss Skil store og små bokstavar er valt under Innstillingar. | 
Du kan kombinera regulære uttrykk for å laga komplekse og avanserte regulære uttrykk for søking slik som vist i eksempla nedanfor.