LibreOffice 25.2 Hjelp
Talformatkodar kan vera sett saman av opp til tre delar, skilde med semikolon (;).
I ein talformatkode med to delar, gjeld den første delen dei positive verdiane og null, medan den andre delen gjeld negative verdiar.
I ein talformatkode med tre delar, gjeld den første delen positive verdiar, den andre gjeld negative verdiar, medan den siste gjeld verdien null.
Du kan òg tildela vilkår for dei tre delane, slik at formatet berre vert brukt viss eit vilkår er oppfylt.
Den fjerde delen vert brukt viss innhaldet ikkje er ein verdi, men ein tekst. Innhald vert representert med teiknet @.
Bruk null (0), talteiknet (#) eller spørjeteiknet (?) som plasshaldarar i talformatkoden for å representera tal. # viser berre signifikante siffer, medan 0 viser nullar viss det er færre siffer i talet enn i talformatet. ? gjer det same som #, men legg til eit mellomrom for å justera desimalteiknet viss det er ein gøymd ikkje-signifikant null.
Bruk spørjeteikn (?), nullar (0) eller talteikn (#) for å representera tal på siffer som kan takast med i teljaren og nemnaren til ein brøk. Brøkar som ikkje passar til mønsteret du vel, vert viste som desimaltal.
Viss eit tal inneheld fleire siffer til høgre for desimalteiknet enn det er plasshaldarar i formatet, vert talet avrunda. Viss eit tal inneheld fleire siffer til venstre for desimalteiknet enn det er plasshaldarar i formatet, vert heile talet vist. Bruk den følgjande lista som rettleiing til bruk av plasshaldarar når du lagar talformatkodar:
| Plasshaldarar | Forklaring | 
|---|---|
| # | Viser ikkje ekstra nullar. | 
| ? | Viser mellomrom i staden for ekstra nullar. | 
| 0 (null) | Viser ekstra nullar viss talet har færre plassar enn nullar i formatet. | 
| Talformat | Formatkode | 
|---|---|
| 3456,78 som 3456,8 | ####.# | 
| 9,9 som 9,900 | #.000 | 
| 13 som 13,0 og 1234,567 som 1234,57 | #.0# | 
| 5,75 som 5 3/4 og 6,3 som 6 3/10 | # ???/??? | 
| ,5 som 0,5 | 0.## | 
| ,5 som 0,5 (med to ekstra mellomrom til slutt) | 0.??? | 
Avhengig av språkinnstillingane kan du bruka komma, punktum eller mellomrom som tusenskilje. Du kan òg bruka skiljeteiknet til å forminske talet som er vist som multippel av 1000. Eksempelet nedanfor brukar komma som tusenskilje.
| Talformat | Formatkode | 
|---|---|
| 15000 som 15.000 | #,### | 
| 16000 som 16 | #, | 
For å setja inn tekst i ei celle set til talformat, set du teksten mellom doble hermeteikn (") eller ein bakoverstrek (\) framføre ein enkel bokstav. Skriv for eksempel #,#"meter" for å visa «3,5 meter» eller #,# m for å visa «3,5 m». Dersom du brukar mellomrom som tusenskilje, må du setja inn mellomrom i eksempla: #.#" meter" eller #.#\ \m for å få korrekt resultat.
Viss du vil ta med tekst i eit talformat som skal brukast i ei celle som kan innehalda tekst, må du bruka doble hermeteikn (" ") rundt teksten og leggja til ein alfakrøll (@). For eksempel kan du skriva inn "Totalt for "@ for å visa «Totalt for desember».
For å bruka eit teikn til å bestemma breidda av eit mellomrom i eit talformat, kan du skriva inn ein understrek ( _ ) framføre teiknet. Breidda vil variera utifrå breidda på teiknet du vel. Eksempelvis vil _M laga eit breiare mellomrom enn _i.
For å fylle ledige mellomrom med eit bestemt teikn, set ei stjerne (*) framføre teiknet. For eksempel:
*\0
vil visa så mange heiltalsverdiar (0) med så mange bakoverstrekar (\) framføre som trengst for å fylla ut kolonnebreidda. For rekneskap kan du venstrejustera valutasymbol med eit slikt format:
$_-* 0.--;$-* 0.--;$_-* -
Du kan å velja fargen på ein del av ein talformatkode ved å setja inn eitt av desse fargenamna i hakeparentesar [ ]:
| CYAN | GREEN | 
| BLACK | BLUE | 
| MAGENTA | RED | 
| WHITE | YELLOW | 
Du kan laga talformat som berre skal brukast når eit bestemt vilkår er oppfylt. Vilkår skriv du inni hakeparentesar [ ].
Du kan bruka alle kombinasjonar av tal og operatorane <, <=, >, >=, = og <>.
Vil du for eksempel bruka ulike fargar til ulike temperaturar, kan du skriva inn:
[BLUE][<0]#.0 "°C";[RED][>30]#.0 "°C";[BLACK]#.0 "°C"
Alle temperaturar under 0°C er blå, temperaturar mellom 0°C og 30°C er svarte, medan temperaturar høgare enn 30°C er raude.
For å velja eit talformat som legg til ulike tekstar til eit tal avhengig av om talet er positivt, negativt eller lik null, kan du bruka dette formatet:
"plus" 0;"minus" 0;"null" 0
Du kan visa tal som prosenttal ved å leggja prosentteiknet (%) til talformatet.
Vitskapleg notasjon lèt deg skriva veldig store eller veldig små tal på ein kort måte. I vitskapleg notasjon vert for eksempel «650000» skrive som «6,5 × 105» og «0,000065» som «6.5 × 10-5». I LibreOffice vert desse tala skrivne som «6.5E+5» og «6.5E-5». For å laga eit talformat som viser tal i vitskapleg notasjon, skriv inn «#» eller «0» og deretter ein av desse kodane: «E-», «E+», «e-» eller «e+». Dersom teiknet er sløyfa etter E eller e, vert det ikkje vist for positive eksponentverdiar. For å få teknisk notasjon, skriv inn 3 teikn (0 eller #) i heiltalsdelen. For eksempel ###,##E+00.
For å visa ein verdi som brøk, inneheld formatet to eller tre delar: valfritt heiltal, teljar og nemnar. Heiltal og teljaren er skilde med eit mellomrom eller ein tekst i sitatteikn. Teljar og nemnar er skilde med ein skråstrek. Kvar del kan innehalda kombinasjonar av #, ? og 0 som plasshaldarar.
Nemnaren vert rekna ut for å gje næraste verdien av brøken med omsyn til talet på plasshaldarar. For eksempel vert PI vist som 3 16/113 med formatet:
# ?/???
Nemnaren kan også tvingast til å visa verdien som erstattar plasshaldaren. For å visa PI som sekstendelar (dvs. 50/16), bruk formatet:
?/16
Standardvalutaformatet for cellene i rekneark er styrt av regioninnstillingane på operativsystemet. Viss du vil, kan du bruka eit tilpassa valutasymbol på ei celle. Skriv for eksempel inn #,##0,00 € for å visa 4,50 € (Euro).
Du kan òg velja lokalinnstillingar for valuta ved å skriva inn landskoden etter symbolet. For eksempel står [$€-407] for Euro i Tyskland. For å sjå koden til eit land, vel landet i lista Språk under fana Tal i dialogvindauget Formater celler.
For å visa dagar, månadar og år, må du bruka desse talformatkodane
Ikkje alle formatkodane gjev meiningsfylte resultat for alle språk.
| Format | Formatkode | 
|---|---|
| Månad som 3. | M | 
| Månad som 03. | MM | 
| Månad som jan-des | MMM | 
| Månad som januar-desember | MMMM | 
| Første bokstav i månadsnamnet | MMMMM | 
| Dag som 2 | D | 
| Dag som 02 | DD | 
| Dag som søn - lau | NN or DDD or AAA | 
| Dag som måndag til sundag | NNN or DDDD or AAAA | 
| Dag med komma etter, som i «Søndag,» | NNNN | 
| År som 00-99 | YY | 
| År som 1900-2078 | YYYY | 
| Vekenummer | WW | 
| Kvartalsvis som Q1 til Q4 | Q | 
| Kvartalsvis som 1. kvartal til 4. kvartal |  | 
| Æra, avkorting. I den japanske Gengou-kalenderen, enkeltteikn (moglege verdiar er: M, T, S, H) | G | 
| Æra, forkorting | GG | 
| Æra, fullt namn | GGG | 
| Talet på år i ein æra, kortformat | E | 
| Talet på år i ein æra, langt format | EE eller R | 
| Æra, fullt namn og år | RR eller GGGEE | 
Formateringskodane som er lista opp ovanfor vil fungera i den språkversjonen av LibreOffice du brukar. Om du skifter plasseringa av LibreOffice til ein annan språkvariant, må du vita kva formateringskodar som vert brukte der.
Viss programvaren din for eksempel er set til engelsk, vil koden for å formatera eit år med fire siffer vera YYYY. Viss du skifter til tysk, må du bruka JJJJ i staden. Følgjande tabell viser berre dei lokaliserte språkskilnadane.
| Språkversjon | År | Månad | Dag | Time | Vekedag | Æra | 
|---|---|---|---|---|---|---|
| English - en og dei som ikkje finst i lista | Y | M | D | H | A | G | 
| Tysk - de | J | T | ||||
| Hollandsk - nl | J | U | ||||
| Fransk ‒ fr | A | J | O | |||
| Italiensk ‒ it | A | G | O | X | ||
| Portugisisk - pt | A | O | ||||
| Spansk - es | A | O | ||||
| Dansk - da | T | |||||
| Norsk - no, nb, nn | T | |||||
| Svensk - sv | T | |||||
| Finsk - fi | V | K | P | T | 
For å skriva inn ein dato i ei celle, bruk det gregorianske kalenderformatet. Med norske innstillingar kan du skriva inn «31.12.2005» for den 31. desember 2005. Med engelsk kan du skriva inn «12/31/2005».
Alle datoformat er avhengige av dei lokale innstillingane under → Språk og nasjonale innstillingar → Generelt. Viss du for eksempel har vald japansk, så er det gengou-kalenderen som vert brukt. Standarddatoformatet i LibreOffice brukar den gregorianske kalenderen.
For å velja eit kalenderformat som er uavhengig av språket maskinen er sett til å bruka, legg til eit modifikatorteikn framføre datoformatet. For å visa ein dato ved bruk av for eksempel det jødiske kalenderformat sjølv med ikkje-hebraiske innstillingar, skriv inn: [~jewish]DD/MM/YYYY
Den spesifiserte kalenderen vert eksportert til Microsoft Excel med bruk av utvida LCID. Utvida LCID kan også brukast i formatstrengen og vert då endra til ein kalendermodifikator. Sjå Utvida LCID nedanfor.
| Modifikator | Kalender | 
|---|---|
| [~buddhist] | Thailandsk buddhistisk-kalender | 
| [~gengou] | Japansk gengou-kalender | 
| [~gregorian] | Gregoriansk kalender | 
| [~hanja] eller [~hanja_yoil] | Koreansk kalender | 
| [~hijri] | Arabisk islamsk kalander | 
| [~jewish] | Jødisk kalender | 
| [~ROC] | Kinesisk kalender | 
For å visa timar, minutt og sekund, må du bruka desse talformatkodane.
| Format | Formatkode | 
|---|---|
| Timar som 0-23 | H | 
| Timar som 00-23 | HH | 
| Timar som 00 og større | [HH] | 
| Minutt som 0-59 | M | 
| Minutt som 00-59 | MM | 
| Minutt som 00 og større | [MM] | 
| Sekund som 0-59 | S | 
| Sekund som 00-59 | SS | 
| Sekund som 00 og større | [SS] | 
Om du vil visa sekund som brøkdelar, må du leggja til desimalskiljeteiknet i talformatkoden. Skriv for eksempel inn hh:mm:ss.00 for å visa tida som «01:02:03.45».
Minuttformata M og MM må brukast saman med formata timar eller sekund for å unngå at dei skal forvekslast med månadformata.
Viss eit klokkeslett er skrive inn på forma «02:03.45», «01:02:03.45» eller «25:01:02», vert følgjande format brukte viss ikkje noko anna er valt: «MM:SS.00», «[TT]:MM:SS.00» eller «[TT]:MM:SS»
Det kan setjast inn AM/PM etter klokkeslettet når du har timane i formatet 0-12 AM/PM.
For å visa tal ved hjelp av lokale teikn, må du bruka ein modifikator av typen [NatNum1], [NatNum2], … [NatNum11] først i talformatkodane.
For å skriva ut tal i ulike tal-, valuta- og datoformat, brukar du ein [NatNum12]-modifikator saman med dei valde argumenta i byrjinga av ein talformatkode. Sjå avsnittet om NatNum12 nedanfor.
[NatNum1]-modifikatoren brukar alltid éin-til-éin-teiknassosiasjon for å gjera om tal til ein streng, som svarar til den lokale talformatkoden under språkinnstillinga som er brukt. Dei andre modifikatorane gjev ulike resultat viss dei vert brukte under ulike språkinnstillingar. Ein lokalitet kan vera språket og territoriet som formatkoden er vald for, eller ein modifikator slik som [$-yyy] som følgjer den lokale talmodifikatoren. I dette tilfelle er «yyy» den heksadesimale MS-LCID, som òg vert brukt i valutaformatkodar. For for eksempel å visa eit tal ved hjelp av japansk, kort kanji-teikn i ein engelsk lokalitet, kan du bruka denne talformatkoden:
[NatNum1][$-411]0
I den følgjande lista vert den Microsoft Excel [DBNumX]-modifikatoren, som svarar til LibreOffice[NatNum]-modifikatoren vist. Viss du vil, kan du bruka ein [DBNumX]-modifikator i staden for [NatNum]-modifikatoren til lokaliteten din. Når det er mogleg, vil LibreOffice internt assosiera [DBNumX]-modifikator til [NatNumN]-modifikator.
Vising av datoar ved hjelp av [NatNum]-modifikatorar kan ha ein annan effekt enn vising av andre typar tal. Slike effektar vert viste med «CAL: ». Eksempelvis viser «CAL: 1/4/4» at året vert vist ved hjelp av [NatNum1]-modifikatoren, medan dagen og månaden vert viste ved hjelp av [NatNum4]-modifikatoren. Viss «CAL» ikkje er valt, er datoformatet for den bestemte modifikatoren ikkje støtta.
[NatNum0]
Prøver å omforma ein lokal talstreng til arabiske teikn i ASCII. Viss dei er i ASCII frå før, vert ingenting endra.
[NatNum1]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Kinesisk | Kinesiske små teikn | CAL: 1/7/7 [DBNum1] | |
| Japansk | korte Kanji-teikn | [DBNum1] | CAL: 1/4/4 [DBNum1] | 
| Koreansk | Koreanske små teikn | [DBNum1] | CAL: 1/7/7 [DBNum1] | 
| Hebraisk | Hebraiske teikn | ||
| Arabisk | Arabisk-indiske teikn | ||
| Thai | Thailandske teikn | ||
| Hindi | Indiske-Devanagari teikn | ||
| Oriya | Oriya (Odia) teikn | ||
| Marathi | Indiske-Devanagari teikn | ||
| Bengali | Bengali-teikn | ||
| Punjabi | Punjabi (Gurmukhi) teikn | ||
| Gujarati | Gujarati teikn | ||
| Tamil | Tamil-teikn | ||
| Telugu | Telugu-teikn | ||
| Kannada | Kannada-teikn | ||
| Malayalam | Malayalam-teikn | ||
| Laotisk | Laotiske teikn | ||
| Tibetansk | Tibetanske teikn | ||
| Burmesisk | Burmesiske (Myanmar) teikn | ||
| Khmer | Khmer (Kambodschiske) teikn | ||
| Mongolsk | Mongolske teikn | ||
| Nepalesisk | Indiske-Devanagari teikn | ||
| Dzongkha | Tibetanske teikn | ||
| Farsi | Austarabiske-indiske teikn | ||
| Kyrkjeslavisk | Kyrilliske teikn | 
[NatNum2]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Kinesisk | Kinesisk store teikn | CAL 2/8/8 [DBNum2] | |
| Japansk | tradisjonelle Kanji-teikn | CAL 2/5/5 [DBNum2] | |
| Koreansk | Koreanske store teikn | [DBNum2] | CAL 2/8/8 [DBNum2] | 
| Hebraisk | Hebraisk nummerering | 
[NatNum3]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Kinesisk | fullbreidde arabiske siffer | CAL: 3/3/3 [DBNum3] | |
| Japansk | fullbreidde arabiske siffer | CAL: 3/3/3 [DBNum3] | |
| Koreansk | fullbreidde arabiske siffer | [DBNum3] | CAL: 3/3/3 [DBNum3] | 
[NatNum4]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Kinesisk | tekst med små bokstavar | [DBNum1] | |
| Japansk | moderne lang Kanji tekst | [DBNum2] | |
| Koreansk | formell tekst med små skriftteikn | 
[NatNum5]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Kinesisk | Kinesisk tekst med store teikn | [DBNum2] | |
| Japansk | tradisjonell lang Kanji tekst | [DBNum3] | |
| Koreansk | formell tekst med store skriftteikn | 
[NatNum6]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Kinesisk | fullbreidde-tekst | [DBNum3] | |
| Japansk | fullbreidde-tekst | ||
| Koreansk | fullbreidde-tekst | 
[NatNum7]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Kinesisk | kort tekst med små bokstavar | ||
| Japansk | moderne kort Kanji tekst | ||
| Koreansk | uformell tekst med små skriftteikn | 
[NatNum8]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Kinesisk | kort tekst med små bokstavar | ||
| Japansk | tradisjonell kort Kanji-tekst | [DBNum4] | |
| Koreansk | uformell tekst med store skriftteikn | 
[NatNum9]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Koreansk | Hangul-teikn | 
[NatNum10]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Koreansk | formell Hangul-tekst | [DBNum4] | CAL 9/11/11 [DBNum4] | 
[NatNum11]
| Omskrivingar | Landspesifikke talteikn | DBNumX | Datoformat | 
|---|---|---|---|
| Koreansk | uformell hangul-tekst | 
Dersom dei er kompatible, vert lokalt talformat og kalender eksportert til Microsoft Excel ved hjelp av utvida LCID. Utvida LCID kan også brukast i strengformat i staden for NatNum-modifikatoren.
Utvida LCID inneheld 8 heksadesimale siffer: [$-NNCCLLLL] der NN står for lokal nummerering, CC for kalender og LLLL for LCID-kode. For eksempel vert [$-0D0741E] omforma til [NatNum1][$-41E][~buddhist]: Thai-nummerering (0D) med Buddhist-kalender (07) i Thai lokal (041E).
Lokal nummerering
Dei to første siffera NN representerer lokal nummerering:
| NN | Talord | Representasjon | Kompatibel LCID | 
|---|---|---|---|
| 01 | Arabisk | 1234567890 | alle | 
| 02 | Austarabisk | ١٢٣٤٥٦٧٨٩٠ | 401 1401, 3c01, 0c01, 801, 2c01, 3401, 3001, 1001, 1801, 2001, 4001, 2801, 1c01, 3801, 2401 | 
| 03 | Persisk | ۱۲۳۴۵۶۷۸۹۰ | 429 | 
| 04 | Devanagari | १२३४५६७८९० | 439 44E, 461, 861 | 
| 05 | Bengali | ১২৩৪৫৬৭৮৯০ | 445 845 | 
| 06 | Punjabi | ੧੨੩੪੫੬੭੮੯੦ | 446 | 
| 07 | Gujarati | ૧૨૩૪૫૬૭૮૯૦ | 447 | 
| 08 | Oriya | ୧୨୩୪୫୬୭୮୯୦ | 448 | 
| 09 | Tamil | ௧௨௩௪௫௬௭௮௯0 | 449 849 | 
| 0A | Telugu | ౧౨౩౪౫౬౭౮౯౦ | 44A | 
| 0B | Kannada | ೧೨೩೪೫೬೭೮೯೦ | 44B | 
| 0C | Malayalam | ൧൨൩൪൫൬൭൮൯൦ | 44C | 
| 0D | Thai | ๑๒๓๔๕๖๗๘๙๐ | 41E | 
| 0E | Laotisk | ໑໒໓໔໕໖໗໘໙໐ | 454 | 
| 0F | Tibetansk | ༡༢༣༤༥༦༧༨༩༠ | 851 | 
| 10 | Burmesisk | ၁၂၃၄၅၆၇၈၉၀ | 455 | 
| 11 | Tigrina | ፩፪፫፬፭፮፯፰፱0 | 473 873 | 
| 12 | Khmer | ១២៣៤៥៦៧៨៩០ | 453 | 
| 13 | Mongolsk | ᠑᠒᠓᠔᠕᠖᠗᠘᠙᠐ | C50 850 | 
| 1B | Japansk | 一二三四五六七八九〇 | 411 | 
| 1C | (finansielt) | 壱弐参四伍六七八九〇 | |
| 1D | (fullbreidde arabisk) | 1234567890 | |
| 1E | Kinesisk – forenkla | 一二三四五六七八九○ | 804 1004, 7804 | 
| 1F | (finansielt) | 壹贰叁肆伍陆柒捌玖零 | |
| 20 | (fullbreidde arabisk) | 1234567890 | |
| 21 | Kinesisk - tradisjonell | 一二三四五六七八九○ | C04 1404 | 
| 22 | (finansielt) | 壹貳參肆伍陸柒捌玖零 | |
| 23 | (fullbreidde arabisk) | 1234567890 | |
| 24 | Koreansk | 一二三四五六七八九0 | 812 | 
| 25 | (finansielt) | 壹貳參四伍六七八九零 | |
| 26 | (fullbreidde arabisk) | 1234567890 | |
| 27 | Koreansk – Hangul | 일이삼사오육칠팔구영 | 
Kalender
Dei to neste teikna KK er for kalenderkode. Kvar kalender er gyldig berre for nokre LCID.
| CC | Kalender | Eksempel (ÅÅÅÅ-MM-DD) | Støtta LCID | 
|---|---|---|---|
| 00 | Gregoriansk | 2016-08-31 | Alle | 
| 03 | Gengou | 28-08-31 | 411 (japansk) | 
| 05 | Ukjend | 4349-08-31 | Ikkje støtta | 
| 06 eller 17 | Hijra | 1437-11-28 | 401 (Arabisk - Saudi Arabia), 1401 (Arabisk - Algerie), 3c01 (Arabisk - Bahrain), 0c01 (Arabisk - Egypt), 801 (Arabisk - Irak), 2c01 (Arabisk - Jordan), 3401 (Arabisk - Kuwait), 3001 (Arabisk - Libanon), 1001 (Arabisk - Libya), 1801 (Arabisk - Marokko), 2001 (Arabisk - Oman), 4001 (Arabisk - Qatar), 2801 (Arabisk - Syria), 1c01 (Arabisk - Tunisia), 3801 (Arabisk - U.A.E.), 2401 (Arabisk - Yemen) og 429 (Farsi) | 
| 07 | Buddhist | 2559-08-31 | 454 (Lao), 41E (Thai) | 
| 08 | Jødisk | 5776-05-27 | 40D (hebraisk) | 
| 10 | Indisk | 1938-06-09 | Ikkje støtta | 
| 0E, 0F, 11, 12 eller 13 | Ukjend | 2016-07-29 | Ikkje støtta | 
| Ikkje støtta | Hanja | 412 (koreansk) | |
| Ikkje støtta | ROC | 0105-08-31 | 404 (kinesisk - Taiwan) | 
For å skriva ut tal i ulike tal-, valuta- og datoformat, brukar du ein [NatNum12]-modifikator saman med dei valde argumenta i byrjinga av ein talformatkode.
Eksempel på vanleg bruk av NatNum12-formatering
| Formateringskodar | Forklaring | 
|---|---|
| [NatNum12] | Skriv ut som grunntal: 1 → ein | 
| [NatNum12 ordinal] | Skriv ut som ordenstal: 1 → første | 
| [NatNum12 ordinal-number] | Skriv ut som ordenstal: 1 → 1. | 
| [NatNum12 capitalize] | Skriv ut ordenstal med stor forbokstav: 1 → Ein | 
| [NatNum12 upper ordinal] | Skriv ut ordenstal med store bokstavar: 1 → FØRSTE | 
| [NatNum12 title] | Skriv ut grunntal som overskrift: 101 → Hundreogein | 
| [NatNum12 USD] | Skriv ut som ein pengesum i ein gjeven valuta definert med 3-bokstavars ISO-kode: 1 → éin US-dollar | 
| [NatNum12 D=ordinal-number]D" "MMMM | Skriv ut som dato i formatet «1. mai» | 
| [NatNum12 YYYY=title year,D=capitalize ordinal]D" of "MMMM, YYYY | Skriv ut som dato i formatet «1. mai nittenhundreognittini» | 
| [NatNum12 MMM=upper]MMM-DD | Viser forkorta månadsnamn i store bokstaver i formatet «JAN-01» | 
| [NatNum12 MMMM=lower]MMMM | Viser månadsnamn i formatet «januar» | 
Andre moglege argument: "money" framføre 3-bokstavars valutakodar, for eksempel vil [NatNum12 capitalize money USD]0.00 formatera talet «1,99» som «Ein og 99/100 US-dollar».
Dersom verdien er utføre grensene sett i det valde formatet, vert desse feilkodane viste:
#FMT